juni 25th, 2009
Dårlige vibrasjoner
Det er mange måter å få med seg folk i en bevegelse, hvis det er noe du virkelig tror på og ikke kan la det ligge. Fordi det bare må komme frem hvor fantastisk riktig og viktig det er for deg. Det kan være noe som anngår de fleste mennesker, og vil ha stor innvirkning på hvordan vi lever livene våre. Eller det kan være noe du aldri har bekymret deg for tidligere.
Det finnes også de sakene som hauses opp og gjøres til viktige og ikke minst farlige for deg, meg og alle andre. Det at liv og helse står på spill, hvis du ikke skjønner å følge det som sies, menes og MÅ settes ut i livet. Bør du godta at politikeres meninger skal komme foran loven? De meninger samfunnet bør beskyttes mot, er de meningene som vil beskytte deg mot andres meninger. Stopp en halv! Ingen skal kunne kreve å beskytte deg mot andres meninger. Den døra har vært lukket i Europa en god stund nå, og bør holdes lukket.
En viktig sak kan være å få Krekar ut av landet, eller i forvaring. En annen viktig sak kan være at FrP med Siv Jensen i spissen vil gå i mot alle rettsprinsipper hvis de kommer til makten. Da skal det handles, og det skal ikke stå på penger. Er dette det lille eksempelet som bekrefter hovedagendaen til FrP? FrP har varslet systemskifte i Norge. Er det dette det innebærer? Lovbrudd mot demokratiske rettsprinsipper.
Vi lever i en rettstat der ytringsfriheten står sterkest. Det betyr at selv ikke en rasende statsminister Siv Jensen kan gjøre det hun vil. Gjennom enten å kneble meninger hun mener er uakseptable, eller bryte lover og prosedyrer i samfunnet, som er til for å sørge for en demokratisk og åpen prosess i alle saker.
I det øyeblikket en gang statsminister Siv Jensen går utover det handlingsrommet en statsminister har, da er hun ikke statsminister lengre, i det øyeblikket blir hun det hun sier hun kjemper i mot. “You do not have to become a monster, to defeat a monster”, er det noen som har sagt.
Statsminister Jens Stoltenberg har gjennom den siste fireårsperioden blitt holdt kraftig i ørene. Ikke bare av en aktiv opposisjon, men også media som har ropt ut om alle små feitrinn i jakten på den store saken. Og noen har det blitt gjennom åra, men ingen som Norge kan sulte ihjel av. Dette må Siv Jensen også innse hvis hun blir statsminister.
Hun må innse at hun blir regjeringssjef i Norge, ikke i Nord-Korea, Syria eller Iran. Det betyr at det ikke er fritt frem til å behandle mennesker som hun måtte ønske. Hun må da stå ansvarlig for alt som skjer i Norge. Selv om det innebærer krav til f.eks. å trylle opp alle de legene og sykepleierne som må til for å få ned ventetiden på landets sykehus. På samme måte som det ikke holder med argumenter fra statsminister Jens Stoltenberg, om at flere og flere blir behandlet, eller at tidligere regjeringer ikke har gjort jobben sin, men det som saken angår: Hvorfor øker køene? Gjør noe med det! Det er statsministerens ansvar.


