mai 27th, 2009
Likhetens oppnåelige tilfredstillelse av ulikhet
Hva er det som gjør at mennesker ernærer seg på å dyrke ulikheter? Hvorfor er det så viktig å være forskjellig? Uttrykk som: “De der andre”, “Oss og dem”, Vi mot resten”, “Er du ikke med oss, er du mot oss”, er for meg ikke myntet på annet enn kulturell grådighet. Det er så viktig å poengtere at vi er best, det er vi som har forstått poenget, og det er vi som lever med en smerte ingen andre forstår, og dermed skal vi respekteres og blindt følge vår tankegang …
Det å bruke smerte som et argument og fortolkning på å stille seg over andre er ekstremt, det er arrogant og det er nedlatende å påstå at ens egen smerte er værre enn andres smerte. Når noen mister foreldrene sine i en tragisk ulykke eller pga av samfunnets tilstand i Norge eller USA, er det samme opplevelsen for den og de som mister foreldrene sine i Afrika eller Burma. Men av en eller annen grunn så bygger ikke verdenssamfunnet opp om likeverd. Hvis verdenssamfunnet hadde gjort det ville ikke FN tilltatt utviklingen i midtøsten og Afrika, langt tilbake til 60-tallet. Men krig og konflikt, og mangel på mat og medisiner er det som gjør at noen kan kalle seg bedre enn andre og ihvertfall trøste seg med at så ille har ikke jeg det.
Ved å distansere oss fra vårt opphav, skaper vi en forestilling om at vi er så forskjellige at vi må deles inn i folkegrupper. Og for å gjøre det tydeligere bygger mennesket opp under forskjellene med å innføre religion for å skape et skille som gir et bilde av hvor forskjellig vi mennesker er. Når vi egentlig er prikk like hele forbaska gjengen på snart 7 milliarder individer.
Staten, som er et vesen ingen borgere i noe land kommer unna, utvikler ikke lærebøker og pensumlister for å være snille. De gjør det for å skape det inntrykket staten vil at du skal ha, for å passe inn i det gjeldene samfunnet. I Norge er jo det tydeligste eksempelet KRL-faget og den ståheien som har vært i kjølvannet om hva barn på skolene rundt om i landet skal og må lære om religion. Rett og slett for at vi skal lære barn å få det riktige bildet, sånn at de forstår hvordan det egentlig er, altså sånn som vi mener det, dvs staten.
Dette er ikke noe nytt. Jeg siterer noe som Ted Turner har sagt: “Det eneste som kan bærge oss som art på denne jorden er kunnskap.” Det er i tanker rundt fossilet Ida dette slår meg. Jeg tror jeg skal se filmen 2010 omigjen snart, der sitatet: “Something wonderful is about to happen.”, kommer fra – Vel jeg tror ikke før det er.


